Sitronmelisse: matbruk, forskning og forholdsregler

Identitet: hvilken plante og hvilken tilberedning?

Sitronmelisse, Melissa officinalis L., er en flerårig urt i leppeblomstfamilien, Lamiaceae. De spiselige bladene er grønne, rynkete, ovale til hjerteformede og tannete langs kanten; de avgir sitronduft når de gnis eller knuses lett. Unge blader kan være særlig smakfulle. Denne veiledningen gjelder blader som selges eller dyrkes som mat, ikke en ukjent viltvoksende plante valgt ut fra lukten alene. [1]

Sitrongress og sitronverbena er andre planter, selv om alle tre kan lukte sitron. Bruk det vitenskapelige navnet på etiketten for å skille dem. Friske blader, tørkede blader, en silt urtete, et standardisert ekstrakt og eterisk olje er også forskjellige produkter. Et preparat laget for huden kan ikke byttes ut med et som er ment å tas gjennom munnen. [2] [12]

Praktisk matnytte og ernæringsmessig betydning

Den tydeligste nytten i hverdagen er smak og variasjon. Hakkede friske blader passer i grønne salater, fruktsalater, supper og sauser; de kan også smaksette pesto eller pynte en iskald drikk. Start med noen få blader i en porsjon og juster etter smak. Dette er et utgangspunkt for matlaging, ikke en medisinsk dose. Sitronmelisse kan gjøre en usøtet urtedrikk mer tiltalende uten at den trenger tilsatt sukker. [1] [3]

De gjennomgåtte kildene om matbruk gir ingen pålitelig næringsanalyse for en vanlig porsjon friske blader. Det ville derfor være misvisende å tilskrive en kopp eller litt garnityr et stort bidrag av vitaminer eller mineraler. Sitronduft dokumenterer ikke samme innhold av vitamin C som i en sitron. Å spise hakkede blader og drikke en te der bladene er fjernet, er ulike former for inntak. [3] [4]

Også kjemisk sammensetning trenger sammenheng. Et undersøkt bladekstrakt inneholdt fenolforbindelser, blant annet rosmarinsyre, samt flavonoider og triterpener. Disse plantestoffene erstatter ikke næringsstoffene i et variert kosthold. Ekstraktet var standardisert og kjemisk analysert; den samme sammensetningen kan ikke forutsettes i en håndfull hageblader eller en hjemmelaget te. [9]

Valg, tilberedning og oppbevaring av bladene

Velg friske, uskadde blader uten slim, mugg eller omfattende forringelse. Vask hendene, skyll bladene under kjølig rennende vann og klapp dem tørre. Bruk rene redskaper og hold urten unna rått kjøtt og kjøttsaft. Ikke vask mat med såpe, vaskemiddel eller blekemiddel. Vasking gjør ikke bedervede blader brukbare igjen. [6]

For en vanlig urtete legger du rene, friske eller tørkede blader beregnet som mat i en kopp, tilsetter varmt vann, lar dem trekke i noen minutter og siler. Tilpass mengden til smaken eller følg anvisningen på matproduktet. De gjennomgåtte kliniske studiene fastsetter verken en terapeutisk mengde friske blader eller en oppskrift på hjemmelaget te. Milligramdosene gjelder bestemte ekstrakter og skal ikke regnes om til skjeer med blader. [4] [8] [9]

Høst blader til fersk bruk etter behov; for tørking eller frysing anbefaler Iowa State University høsting rett før blomstring. Tørk på et luftig, mørkt sted, løsne deretter bladene fra stilkene og oppbevar dem i lukkede beholdere. Tørking kan dempe den friske sitronaromaen; frysing er en annen måte å ta vare på overskuddsblader til senere matlaging. Oppbevar klargjorte, hakkede urter i kjøleskapet og bruk dem raskt. [3] [5] [6]

Hjemmelaget pesto og vanlige blandinger av urter i olje skal settes raskt i kjøleskap og brukes innen 4 dager eller fryses. Olje gjør ikke fuktige urter trygge ved romtemperatur: forholdene under olje kan gi mulighet for botulisme. Denne lagringsgrensen gjelder også når sitronmelisse er urten i blandingen. [7]

Hva har studier på mennesker vist?

En randomisert, dobbeltblind overkrysningsstudie fra 2004 med 18 friske frivillige sammenlignet enkeltdoser på 300 mg og 600 mg av et standardisert ekstrakt med placebo på forskjellige dager. Under en stressoppgave i laboratoriet, vurdert én time etter inntaket, økte 600 mg den selvrapporterte roen, men reduserte også den selvrapporterte våkenheten. Ved 300 mg gikk matematisk bearbeiding raskere uten redusert nøyaktighet. Dette er korttidsfunn fra en liten, frisk gruppe under kunstig stress, ikke dokumentasjon på behandling av en angstlidelse eller effekt av vanlig te. Det originale sammendraget ble gjennomgått. [8]

En pilotstudie fra 2011 med 20 voksne i alderen 18–70 år med mild til moderat angst og søvnforstyrrelser brukte 600 mg daglig av et bladekstrakt fremstilt med vann og alkohol, fordelt på to doser à 300 mg, i 15 dager. Symptomer vurdert av en kliniker ble bedre, og ingen uønskede virkninger ble rapportert. Alle fikk imidlertid ekstraktet: det var ingen placebogruppe og ingen blinding. Naturlige svingninger, forventninger og andre påvirkninger kan ikke skilles fra behandlingen. Flere forfattere var tilknyttet ekstraktprodusenten. Denne foreløpige studien kan ikke dokumentere varig effekt eller generell sikkerhet. [9]

Vanlige påstander: hva sier dokumentasjonen?

Påstand: «Sitronmelissete er en dokumentert behandling mot søvnløshet.» → Vurdering: ikke fastslått av studiene som er gjennomgått her. Søvnstudien brukte et bestemt ekstrakt og manglet kontrollgruppe. Verken dosen eller resultatet kan uten videre overføres til en kopp med uttrekk av blader. [9]

Påstand: «Et naturlig beroligende produkt kan ikke redusere våkenheten.» → Vurdering: motsagt under én undersøkt betingelse med et ekstrakt. I stressforsøket fulgte redusert selvrapportert våkenhet med større ro etter 600 mg. Det betyr ikke at enhver matporsjon har denne effekten, men «naturlig» garanterer ikke upåvirket oppmerksomhet. [8]

Påstand: «Sitronmelisse kan erstatte stoffskiftemedisin.» → Vurdering: ikke støttet av den gjennomgåtte kliniske dokumentasjonen. Pilotstudien utelukket personer med både lavt og høyt stoffskifte. Laboratoriehypoteser begrunner ikke endring av foreskrevet behandling for skjoldbruskkjertelen. [9]

Sikkerhet, legemidler og spesielle situasjoner

Våkenhet og legemidler: ikke kjør eller bruk maskiner hvis et preparat gjør deg søvnig. Pilotstudien utelukket personer som brukte angstmedisiner, antidepressiver, søvnfremkallende medisiner eller beroligende midler. Den dokumenterer derfor ikke at det er trygt å legge ekstraktet til slike behandlinger. Diskuter det konkrete produktet og dosen med den som forskriver medisinen, og ikke stopp foreskrevet behandling på grunn av disse små studiene. En klinisk legemiddelinteraksjon skal ikke fremstilles som bevist bare fordi en beroligende effekt er plausibel. [8] [9]

Stoffskiftesykdom og andre tilstander: utelukkelsen fra pilotstudien begrenser hva resultatene kan fortelle personer med sykdom i skjoldbruskkjertelen; den beviser ikke at vanlige blader påvirker stoffskiftemedisiner. Diabetes og astma var også utelukkelseskriterier. Disse utelukkelsene fastslår ikke kontraindikasjoner, men hindrer påstander om at studien viste kosttilskuddets sikkerhet i disse gruppene. [9]

Graviditet, amming og barn: pilotstudien utelukket graviditet og amming og tok inn voksne. Den fastsetter ikke medisinske doser for disse gruppene eller for barn. Vaskede urter brukt til å smaksette et måltid er noe annet enn gjentatt bruk av medisinske preparater. Ikke bruk denne artikkelen som grunnlag for å behandle graviditetsplager, øke melkeproduksjonen eller gi et barn et middel for å sove. [10] [9]

Allergi og eterisk olje: unngå kjente allergiutløsere. Slutt med et produkt ved mistanke om en allergisk reaksjon; pustevansker eller hevelse i halsen krever akutt medisinsk hjelp. Ikke svelg eterisk olje eller gi den til barn gjennom munnen. Konsentrerte oljer kan være giftige ved svelging og irritere huden; oppbevar dem utilgjengelig for barn. Bruksanvisningen eller dokumentasjonen for et hudprodukt kan ikke overføres til å drikke det. [11] [12]

Konklusjon

Sitronmelisse er nyttig som duftende maturt og som ingrediens i en behagelig urtedrikk. Friske blader, tørkede blader og ekstrakter har forskjellige bruksområder. Små studier tyder på bestemte kortvarige effekter på ro eller symptomvurderinger, med viktige begrensninger og mulig redusert våkenhet. Bruk den i mat med sikker identifikasjon, vask og oppbevaring, og vurder medisinske preparater separat med hensyn til produktet, legemidlene og personen som bruker det.