Innledning
Sennepsblader gir en skarp smak og en annen konsistens til salater og varme retter, samtidig som de bidrar med fiber og vitaminer. «Sennep» kan imidlertid bety blader, frø, saus eller olje. Nytte og forholdsregler kan ikke uten videre overføres mellom disse produktene. Her ser vi på bladene som mat, hva en liten studie av et avkok faktisk sier, og hvorfor warfarin, allergi og dyrkingssted er viktige.
På denne siden
Hvilken plante snakker vi om?
Planten er Brassica juncea, kjent som sareptasennep, i korsblomstfamilien. Det vitenskapelige navnet skiller den fra andre sennepsarter. Ordet sennep alene forteller verken hvilken art eller hvilken plantedel som er brukt; en ferdig sennepssaus er heller ikke det samme som bladgrønnsaken. [1] [2]
Temaet er blader dyrket til mat, blant annet sorter med brede, krusete eller rødlige blader. Unge blader kan spises rå etter rengjøring. Større blader egner seg til varmebehandling, som gjør dem mykere og mildere. Sennepssaus lages vanligvis av frø og andre ingredienser, mens olje og ekstrakter har annen sammensetning og konsentrasjon. En skje sennepssaus teller ikke som en porsjon bladgrønnsaker, og eterisk olje erstatter ikke bladene i en matoppskrift. [1] [19]
Hva tilfører de måltidet?
Som et konkret eksempel oppgir University of Rochester for én kopp hakkede blader, kokt og avrent uten salt omtrent 2,8 g fiber, 35 mg vitamin C, 419 mikrogram vitamin K og 104 mg kalsium. Tallene gjelder denne tilberedningen og porsjonen, ikke alle sorter eller en kopp rå blader. Varmebehandling, sammentrekking, vannmengde og hvor tett koppen fylles påvirker sammenligningen. [5]
Fiber bidrar til tarmfunksjonen som del av et tilstrekkelig og variert kosthold. Blader sammen med linser eller korn gir mer variasjon enn et måltid dominert av stivelse alene. Vitamin C er med på å danne kollagen og fremmer opptaket av jern fra planter. Dette er reelle ernæringsfordeler, men litt jern i bladene gjør dem ikke til en selvstendig behandling av blodmangel. [6] [7]
Bladene inneholder karotenoider, blant annet betakaroten som kroppen kan omdanne til vitamin A, nødvendig for normalt syn og immunfunksjon. Vitamin K inngår i proteiner knyttet til blodkoagulasjon og beinvev. Næringsstoffene støtter normale kroppsfunksjoner; de beviser ikke at en porsjon behandler synsproblemer eller beinskjørhet eller «styrker immunforsvaret» mot en bestemt sykdom. Litt olje kan inngå i retten, men store fettmengder er ikke nødvendig. [5] [8] [9]
Skarpe plantestoffer er ikke dokumentasjon på behandling
Korsblomstrede grønnsaker inneholder glukosinolater. Nedbrytningsproduktene påvirkes av plantens enzymer, tilberedning og fordøyelse. Noen bidrar til den skarpe smaken, og isotiocyanater undersøkes for virkninger på celler. Laboratorieaktivitet viser likevel ikke alene hva som skjer når mennesker spiser kokte blader, og dokumenterer ikke forebygging eller behandling av kreft. Varme endrer enzymer og enkelte næringsstoffer; rått er ikke alltid best, og kokt mat har ikke mistet all verdi. [10]
Studier av fraksjoner ekstrahert fra sennepsblader fant endringer i oksidasjonsmarkører og blodsukker hos rotter med eksperimentelt fremkalt diabetes. Det forklarer forskernes interesse, men et løsemiddelseparert ekstrakt og et sykt forsøksdyr tilsvarer ikke et menneskelig måltid. Dyredoser skal ikke omregnes til skjeer for hjemmebruk. [11]
Påstander og hva forskningen viser
«Et avkok av bladene er dokumentert diabetesbehandling og kan erstatte medisiner»
Vurdering: Det finnes et foreløpig signal hos mennesker, men påstanden er ikke dokumentert. Universitetstidsskriftet UERM publiserte en randomisert studie, beskrevet som dobbeltblind, med 24 filippinske voksne med type 2-diabetes. De fortsatte med metformin og fikk avkok eller placebo i åtte uker. Oppgitt konsentrasjon var 2 g tørkede blader per 250 ml, to ganger daglig. Dette er studiedetaljer, ikke en anbefalt behandlingsoppskrift. [12]
To deltakere falt fra i hver gruppe, slik at ti i hver gruppe var med ved siste måling. Gjennomsnittlig fastende blodsukker var 6,10 mot 8,69 mmol/l i favør av avkoket. Utvalget var likevel lite, gruppene var ulike når det gjaldt alder og røyking, og langtidseffekt på HbA1c eller komplikasjoner ble ikke målt. Resultatet fortjener videre forskning, men gir ikke grunnlag for å erstatte behandling eller forvente samme effekt av et fat kokte blader. Det dokumenterer heller ikke sikkerhet sammen med alle diabetesmedisiner eller tilleggssykdommer. [12]
«Planten fjerner metaller fra jord og renser derfor også kroppen»
Vurdering: Dette blander plantedyrking med behandling av mennesker. I et hydroponisk forsøk samlet sennepsplanter som var eksponert for bly og EDTA, bly i plantevevet. Studien undersøkte ikke fjerning av bly fra mennesker. Evnen til å samle metaller kan gjøre avlinger fra forurenset jord uegnet som mat, ikke gi dem «detox»-egenskaper. Velg planter dyrket til mat, og ikke spis planter brukt til jordrensing eller hentet fra et ukjent industriområde. [15]
«Warfarin betyr at man må slutte helt med sennepsblader»
Vurdering: Fullstendig utelukkelse er ikke hovedregelen; et stabilt inntak og samarbeid med behandlingsstedet er viktigst. University of Iowa nevner sennepsblader blant matvarer med mye vitamin K og fraråder store, brå kostholdsendringer. Mer vitamin K kan senke INR og redusere virkningen av warfarin; mindre kan øke INR og blødningsrisikoen. Ikke forsøk å kompensere ved å endre legemiddeldosen selv. [13]
En fem ukers prospektiv kostholdsstudie, fullført av 43 warfarinbrukere, fant sammenheng mellom endringer i vitamin K-inntak og INR. Det var en observasjonsstudie av hele kostholdet, ikke et forsøk som fastsatte en felles trygg porsjon sennepsblader. Rådene gjelder warfarin og kan ikke automatisk overføres til alle legemidler som kalles «blodfortynnende». [14]
Allergi og tilstander som krever oppmerksomhet
Sennep er et matallergen, og små mengder kan utløse en reaksjon hos den som er allergisk. Mye av kunnskapen gjelder frø og krydder, men det dokumenterer ikke at bladene er et trygt alternativ for samme person. Ved påvist sennepsallergi bør man ikke prøve bladene hjemme fordi plantedelen er annerledes eller fordi de er kokt. Avklar med allergispesialist og les ingrediensene i blandinger og sauser. [16]
Hvis store porsjoner gir mageubehag, prøv mindre mengder i måltidet og kokte blader i stedet for skarpe rå blader. Dette er tilpasning til toleranse, ikke behandling av tarmsykdom. Ved foreskrevet kosthold for kalsiumoksalatsteiner må porsjonen ses i sammenheng med hele kostholdet. Iowa klassifiserer sennepsblader som middels oksalatrike; dette betyr ikke at alle med nyresykdom eller enhver steintype må unngå dem. [19] [17]
Bekymring for skjoldbruskkjertelen gjelder særlig svært høyt inntak av korsblomstrede grønnsaker sammen med jodmangel, og begrunner ikke forbud mot vanlige matporsjoner. Studier av andre korsblomstrede planter fastsetter ikke en sikker mengde av disse bladene for alle pasienter. Ved stoffskiftesykdom eller en bestemt diett bør store daglige mengder og konsentrerte produkter diskuteres med behandler; ikke start jodtilskudd bare fordi du spiser grønnsaker. [10]
Graviditet, amming og barn: mat er noe annet enn behandlingsavkok
Blader tilberedt som mat skiller seg fra daglig avkok eller konsentrert pulver. Diabetesstudien utelukket gravide og ammende og undersøkte ikke barn. Den gir derfor ingen dokumentert trygg behandlingsdose for disse gruppene. Manglende tydelig endring i enkelte blodprøver viser heller ikke at alle ekstrakter er trygge. Ikke bruk slike produkter på egen hånd for å senke blodsukker under graviditet eller amming. [12]
Ved vanlige måltider er råvarenes kvalitet, rengjøring og oppbevaring fortsatt viktige. Barn som spiser fast føde trenger myk konsistens og biter tilpasset spiseferdighetene. Skarpe blader eller avkok skal ikke erstatte et variert måltid. Ved kjent allergi avgjøres sikkerheten av allergivurderingen, ikke av liten mengde eller varmebehandling. [19] [16]
Valg, tilberedning og oppbevaring
Velg faste blader uten slim eller gulfarging fra en pålitelig matkilde. Unge blader egner seg til salat, større eller seigere blader til varme retter. Å fjerne harde stilker forbedrer konsistensen; det er ikke dokumentert «avgiftning». Skill bladene, skyll dem godt med vann for å fjerne jord, og tørk dem før bruk. Vasking gjør ikke en plante dyrket for å samle forurensning til trygg mat. [18] [19] [15]
Bladene kan freses raskt, kokes med belgvekster eller tilsettes suppe. Tilpass salt og fett til retten. En matporsjon er ikke en legemiddeldose; start med en mengde som passer appetitt og toleranse, og hold avtalt mønster ved bruk av warfarin. Syltede eller hermetiske produkter med tilsatt salt tilsvarer ikke de usaltede, kokte bladene i næringstabellen. [19] [13] [5]
Friske blader oppbevares i pose i grønnsaksskuffen i kjøleskapet og brukes helst innen tre–fem dager, avhengig av tilstand. Oppbevar tilberedte blader kjølig og bruk dem innen fire dager, i tråd med Colorado State Universitys råd. Unormal lukt eller slim er grunn til å kaste maten, ikke til å koke lenger for å skjule det. [18] [19]
Avslutning
Sennepsblader har en plass i kostholdet på grunn av smak, fiber, vitaminer og allsidig bruk. Den praktiske nytten ligger i gode matråvarer og tilberedning som passer måltidet og toleransen, med stabilt inntak ved warfarin og respekt for allergi. Dokumentasjonen for avkok mot diabetes er foreløpig og begrenset, og metallopptak fra jord er ikke behandling av forgiftning. Grønnsaken trenger ikke slike løfter for å være nyttig.
Viktig merknad
Ved warfarin: hold vitamin K-inntaket stabilt og avklar store endringer; ikke endre medisinen selv. Ved sennepsallergi skal bladene ikke prøves hjemme; annen plantedel eller koking dokumenterer ikke sikkerhet. Avkok erstatter ikke diabetesbehandling; studien dokumenterte ikke sikkerhet under graviditet, amming eller hos barn.
Denne artikkelen er til informasjon og erstatter ikke råd fra kvalifisert helsepersonell.
Kilder og referanser
- Brassica juncea · Les kilden — North Carolina State University Extension
- Multilingual Multiscript Plant Name Database — Brassica juncea · Les kilden — University of Melbourne
- استجابة نبات الخردل الهندي Brassica juncea لمسافة الزراعة والرش بحامض السالسليك · Les kilden — University of Kerbala — Agriculture College
- دور المعاملة الحرارية وضوء الليزر في مستويات حامض السيناميك ونمو كالس نبات الخردل البني Brassica juncea · Les kilden — University of Mosul — College of Education for Pure Science
- Mustard greens, cooked, boiled, drained, without salt, 1 cup, chopped · Les kilden — University of Rochester Medical Center
- Fiber · Les kilden — Harvard T.H. Chan School of Public Health — The Nutrition Source
- Vitamin C · Les kilden — Harvard T.H. Chan School of Public Health — The Nutrition Source
- Vitamin A · Les kilden — Harvard T.H. Chan School of Public Health — The Nutrition Source
- Vitamin K · Les kilden — Harvard T.H. Chan School of Public Health — The Nutrition Source
- Cruciferous Vegetables · Les kilden — Oregon State University — Linus Pauling Institute
- Protective effects of mustard leaf (Brassica juncea) against diabetic oxidative stress · Les kilden — Journal of Nutritional Science and Vitaminology
- Effectiveness of Brassica juncea (mustard green) leaf decoction as an adjunct in the treatment of type 2 diabetes mellitus among Filipinos: a randomized clinical trial · Les kilden — UERM Health Sciences Journal
- Warfarin, your diet, and vitamin K foods · Les kilden — University of Iowa Health Care
- Dietary vitamin K variability affects International Normalized Ratio (INR) coagulation indices · Les kilden — International Journal for Vitamin and Nutrition Research
- The role of EDTA in lead transport and accumulation by Indian mustard · Les kilden — Plant Physiology
- Spices and Herbs · Les kilden — University of Nebraska–Lincoln — Food Allergy Research and Resource Program
- Kidney Stone Prevention: Low Oxalate Recommendations · Les kilden — University of Iowa Health Care
- Mustard — Home Vegetable Gardening · Les kilden — University of Illinois Extension
- Cooking Greens · Les kilden — Colorado State University Extension — Food Smart Colorado
- Senapsväxt — Svensk MeSH · Les kilden — Karolinska Institutet University Library
- Sareptansinappi — Brassica juncea · Les kilden — Finnish Biodiversity Information Facility, Luomus, University of Helsinki