Utforsk

Grasløk: næringsinnhold, nytte, bruk og forholdsregler

Friske, rørformede grasløkblader og små hule grønne ringer på en lys keramikktallerken.

Innledning

Grasløk gir maten en mild løksmak med svært lite energi eller natrium. Verdien blir tydeligst når vi ser på de små porsjonene som faktisk spises: frisk smak, beskjedne mengder næringsstoffer, klare oppbevaringsregler og begrenset dokumentasjon for medisinsk bruk.

På denne siden

Identitet, spiselige deler og navn

Grasløk er Allium schoenoprasum, en flerårig plante i familien Amaryllidaceae. Den vanlige delen i maten er det smale, hule grønne bladet, klippet i små ringer. Tuene får vanligvis runde rosa til lilla blomsterhoder. Blomstene er også spiselige når de kommer fra en sikkert identifisert plante dyrket til mat. Denne artikkelen handler først og fremst om bladene som krydder. [1] [2]

Andre navn er arabisk «الثوم المعمر», engelsk chives, fransk ciboulette, tysk Schnittlauch og italiensk erba cipollina. Enkelte handelsnavn omfatter flere arter, så det vitenskapelige navnet er nyttig ved plantekjøp og tolkning av forskning. Kinesisk grasløk, Allium tuberosum, har flatere blader, hvite blomster og tydeligere hvitløkssmak. Vårløk og hvitløksfedd er andre matvarer; porsjonene og forskningen deres kan ikke erstatte dem som gjelder grasløk. [3] [2]

Næringsinnhold i en realistisk porsjon

En spiseskje hakket rå grasløk veier omtrent 3 g i UNIFESPs matvaretabell. Hvor tett skjeen fylles og hvordan bladene kuttes, påvirker vekten. De avrundede referanseverdiene nedenfor gjelder denne rå porsjonen, ikke tørket pulver eller et ekstrakt. [4]

Bestanddel Omtrent 3 g hakkede rå blader
Energi 1 kcal
Fiber 0,1 g
Vitamin C 1,7 mg
Vitamin K 6,4 µg
Folat 3 µg

Et dryss bidrar med små mengder mikronæringsstoffer, men er for lite til å dekke et måltids behov for fiber eller vitaminer. Høye tall per 100 g kan villede når de brukes om en liten garnityr. Grasløk inneholder naturlig svært lite natrium; saltet i en dipp, suppe eller krydderblanding kommer hovedsakelig fra de andre ingrediensene. [4]

Praktisk nytte ved matbordet

Den tydeligste fordelen er smaken. Grasløk kan gjøre egg, bønner, poteter, grønnsaker eller naturell yoghurt mer fristende uten at man trenger en stor mengde. Den milde løktonen passer når man vil ha en frisk avslutning fremfor den sterkere smaken av hakket løk. Den er særlig enkel å bruke i kalde retter og som siste garnityr. [1] [2]

Rør for eksempel en skje i naturell yoghurt med sitron, eller dryss den over kokte bønner. Dette er serveringsforslag, ikke behandlingsdoser. Hvis urten gjør det mulig å bruke mindre tilsatt salt, blir oppskriften lavere på natrium. Å tilsette grasløk til et ellers uendret salt måltid fjerner derimot ikke natriumet. Ernæringsfordelen avhenger av hele retten og av hva urten faktisk erstatter. [4]

Grasløk gir variasjon og et lite næringsbidrag. Bruk den sammen med ordentlige porsjoner grønnsaker og andre matvarer; noen grønne ringer erstatter ikke en grønnsaksporsjon. Grasløksmør og kremete dressinger beholder næringsegenskapene til smøret eller fløten. Garnityren opphever dem ikke.

Det sies… hva viser dokumentasjonen?

«Grasløk er en antioksidant og forebygger derfor kronisk sykdom.» — Aktivitet i laboratoriet er dokumentert; forebygging med matporsjoner er ikke vist av dette. En originalstudie fra 2004 målte forbindelser knyttet til antioksidantaktivitet og undersøkte ekstrakter fra forskjellige plantedeler. Høyest aktivitet ble rapportert i bladene. Studien undersøkte ikke om mennesker som spiser grasløk, ble sjeldnere syke. Det publiserte sammendraget støtter en kjemisk observasjon, ikke et løfte om å forebygge kreft eller hjerte- og karsykdom. [5]

«Den virker som hvitløkstilskudd på blodtrykk og kolesterol.» — Denne slutningen mangler støtte. Beslektede planter kan ha ulik tilberedning, sammensetning og dose. Verken samme planteslekt eller forsøket med bladekstrakt viser at en skje A. schoenoprasum behandler blodtrykk eller kolesterol. Et funn om en annen Allium-art trenger egne belegg før det kan overføres. [1] [5]

«En spiseskje er et konsentrert vitamintilskudd.» — Porsjonsdataene sier noe annet. Den gir omtrent 1,7 mg vitamin C og 6,4 µg vitamin K, samt bare 0,1 g fiber etter avrunding. Dette bidrar til et variert kosthold, men erstatter ikke behandling av en påvist mangel. [4]

Tilberedning, fersk bruk og oppbevaring

Velg faste grønne blader uten gule spisser, brune partier eller visning. Vask hendene og bruk rene redskaper. Skyll bladene forsiktig under kjølig rennende vann rett før tilberedning, og tørk dem. Ikke vask mat med såpe, vaskemiddel eller blekemiddel, og hold skjærebrettet for rått kjøtt atskilt fra brettet til ferske urter. [2] [6]

Klipp med ren saks eller skjær med kniv. Ha grasløk i salater og dipper, eller dryss den på varme retter like før servering for å bevare det friske preget. Start med litt og tilpass etter smak. Ved bruk av spiselige blomster må planten være riktig identifisert og egnet til mat; prydplanter er ikke automatisk salatingredienser. [1] [2]

Oppbevar høstede blader i kjøleskap og prøv å bruke dem innen omtrent en uke, tidligere dersom kvaliteten faller. Kast mugne eller slimete blader. For lengre oppbevaring kan rene, tørre og hakkede blader fryses i små porsjoner. De kan også tørkes, men mister mye av den karakteristiske smaken. Fersk og tørket grasløk smaker derfor ikke likt skje for skje. [2] [6]

Hjemmelaget grasløkolje trenger en egen sikkerhetsregel. Urter omgitt av olje kan skape gunstige forhold for botulismebakterier. Sett blandingen kaldt straks, merk den med dato og bruk den innen 4 dager, eller frys den. Ikke anta at en hjemmemetode for syrning som er validert for en annen urt, også er validert for grasløk. Olje alene gir ikke trygg lagring på en hylle. [7]

Forholdsregler som gjelder grasløk

Allergi og håndtering: En original kasuistikk beskrev hånddermatitt hos en grønnsaksarbeider med positive allergitester mot grasløk og andre bladgrønnsaker. Den viser at reaksjoner kan forekomme, ikke at de er vanlige eller at alle med allergi mot en annen matvare i løkfamilien må reagere på grasløk. Avslutt eksponeringen hvis symptomene kommer tilbake, og få vedvarende håndeksem eller en mistenkt matreaksjon vurdert. [8]

Vitamin K og warfarin: Også en liten garnityr bidrar med vitamin K. Personer som bruker warfarin eller en annen vitamin K-antagonist, får vanligvis råd om et forholdsvis stabilt inntak, fremfor å kutte ut all grønn mat. Diskuter store endringer i vanlige mengder med teamet som følger behandlingen; ikke juster medisinen selv. Rådet gjelder vitamin K-antagonister og må ikke brukes ukritisk om alle blodfortynnende legemidler. [4] [9]

Mat og konsentrerte produkter: Vanlige blader, ekstrakter og kapsler innebærer ulike eksponeringer. Den siterte laboratoriestudien gir verken en medisinsk dose eller sikkerhetsdata for konsentrert bruk under graviditet, amming eller hos barn. Kjøkkenrådene er ikke en godkjenning av å gi disse gruppene et ekstrakt. [5]

En nyttig plass i hverdagsmaten

Bruk grasløk som en frisk og behagelig smakstilsetning: kjøp riktig art, tilpass porsjonen til retten og oppbevar den riktig. De praktiske styrkene er smak, enkel bruk og et beskjedent næringsbidrag. De viktigste valgene er vanlige: lag varierte måltider, ta hensyn til den faktiske porsjonen og følg de særlige forholdsreglene som gjelder deg.

Viktig merknad

Ved bruk av warfarin eller en annen vitamin K-antagonist bør inntaket av vitamin K være forholdsvis stabilt. Diskuter store kostendringer med behandlingsteamet; grasløk trenger ikke automatisk å utelukkes. Slutt å spise eller håndtere grasløk dersom den gir en reaksjon. Kontaktallergi er dokumentert, men en kasuistikk fastslår ikke hvor vanlig dette er. Sett hjemmelaget grasløkolje i kjøleskapet straks og bruk den innen 4 dager, eller frys den. Ikke oppbevar en urte- og oljeblanding i romtemperatur uten en dokumentert trygg metode.

Denne artikkelen er til informasjon og erstatter ikke råd fra kvalifisert helsepersonell.

Kilder og referanser

  1. Allium schoenoprasum · Les kilden — North Carolina State University Extension
  2. Chives, Allium schoenoprasum · Les kilden — University of Wisconsin–Madison Extension
  3. Multilingual Multiscript Plant Name Database: Allium · Les kilden — University of Melbourne
  4. Cebolinha, crua: Allium schoenoprasum · Les kilden — Universidade Federal de São Paulo, Escola Paulista de Medicina
  5. Allium schoenoprasum L., as a natural antioxidant · Les kilden — Phytotherapy Research / University of Novi Sad
  6. Washing fresh fruits and vegetables safely · Les kilden — University of Minnesota Extension
  7. Herbs and vegetables in oil · Les kilden — Oregon State University Extension
  8. Kontaktdermatitis auf Spinat, Rauke und Schnittlauch · Les kilden — Der Hautarzt / University Dermatology Clinic Düsseldorf
  9. Vitamin K · Les kilden — Linus Pauling Institute, Oregon State University